Optimisme...

PS: Som en oppfølger til forrige innlegg, så tror jeg at jeg begynner å gå i denne retningen (klikk på bildet om du ikke ser hva som er skrevet):



Stripen er forresten fra den danske stripen Wulffmorgenthaler. Utrolig morsomme poenger...

Om du vil sjekke den ut på norsk, så legges den ut hver dag i Aftenposten.

The in-difference of people...

Bildet er en illustrasjon hentet fra nett.

For en uke siden gikk jeg av tbanen på Mariatorget og skulle mot utgangen da en høy mann går direkte mot meg og dytter meg hardt i veggen, og hadde det ikke vært for at det var en benk der, så hadde jeg gått rett i bakken. Han fortsetter å gå uten å snu seg.

Nå er det ikke han jeg er irritert over. Han var klart forstyrret, og kanskje gikk på noe. Eller så ble han provosert at jeg hadde på meg palestina-skjerf. Eller så likte han ikke at jeg ikke så etnisk svensk ut. Jeg vet ikke.
Likevel er det ikke på grunn av han jeg skriver dette innlegget, men på grunn av alle de som gikk rett forbi meg og så alt som hadde hendt, og det faktum at det ikke var en person som spurte hvordan det gikk eller prøvde å hjelpe meg opp.

Jeg lurer på hva som hadde hendt om han mannen hadde snudd seg og kommet tilbake. Tenk om ingen hadde gjort noe?

Jeg er så dritt-lei denne storby-mentaliteten om at man ikke blander seg inn om det er noe som skjer.
Jeg har sett det maaaaaange ganger før.
Som for eksempel den ene gangen en eldre mann med stokk klarte å unngå å se veikanten og klarte å falle rett i bakken. Jeg og en eldre kvinne løp bort med en gang, men han var alt for tung. Samtidig gikk det forbi kjempe mange folk som ikke en gang ville komme i nærheten av å hjelpe til.
Det endte opp med at jeg så en ung fyr (27-28 år) som gikk sakte forbi, så jeg så ham rett i øynene og krevde at han skulle komme å hjelpe til. Han ville ikke en gang ha gjort det om jeg ikke hadde ropt på ham.

Er det sånn overalt? Hva skal hende for at folk skal gidde å bry seg?
Samtidig...Har jeg rett i å kreve at folk skal bry seg, eller kan en person få lov til å gå forbi (uansett hvor jævla drittsekker de da er) uten å gjøre noe som helst?
Huff...

Sunday Secrets...

Her er fem nye hemmeligheter fra PostSecret-bloggen.

Im finally on the Wire

Jeg har endelig kjøpt den første sesongen av The Wire, "bare" 7 år og 5 sesonger etter at den først kom ut...hehehe...
Det er aldri for sent ;-)

A double dedication...

Jeg vil ønske mitt vakre tvillingpar en super bursdagsfeiring. Den politisk korrekte måten å dedikere ett innlegg til dem på hadde vært om jeg hadde skrevet to innlegt og lagt vekt på deres forskjeller og bla,bla,bla...På grunn av min latskap får de et felles innlegg, og de får bare leve med det ;-p

Gratulerer så masse med dagen,

Nina og Hasti!

Elsker dere så høyt!

(PS: Legg merke til at innlegget ble skrevet akkurat 1 minutt over midnatt) ;-)

Verdens Tavler

Jeg må rette oppmerksomheten mot dette prosjektet som Nordic School of Photography har startet, både fordi det er et utrolig bra og spennende prosjekt, og fordi min veninne Rebecca er med på prosjektet.
Prosjektet går ut på at elevene ved skolen deles inn i grupper og har nå reist til fire verdensdeler: Kurdistan, Bolivia, Mongolia, Russland og Tanzania.
Jeg kan legge inn hva de selv har skrevet på sin nettide:

Målet vårt er å lage en fotodokumentarisk tankevekker. Vi ønsker å synliggjøre hvordan skolegang verdsettes i land der elever og lærere lever med mindre ressurser, kunnskap og muligheter.

Hvilke utfordringer møter en tiåring fra Tanzania gjennom et skoleliv? Hvordan takler han dem? Hva kan norske elever lære av han? Gjennom en vandreutstilling ønsker vi å gi skolebarn her hjemme muligheten til å se hvordan barn i andre land opplever skolehverdagen.

Vi håper at våre bilder kan bidra til et annerledes perspektiv og fornyet motivasjon i norsk skole. At våre skildringer kan få elever til å glede seg over muligheten til utdanning. At våre historier kan illustrere at fremtiden ligger i evnen til å lære.

Om du ønsker å lese mer om prosjektet og se bildebloggen som de oppdaterer nesten hver dag, så gå inn på: http://verdenstavler.com

Thank you for ruining my days! An ode to Postbanken...

En siste ting er at visa-kortet mitt gikk ut på dato 01.februar, og jeg sitter her nå, 15.februar uten at Postbanken har klart å sende ut kortet mitt, eller gi meg en forklaring på hvorfor det er en slik forsinkelse. Jeg har heller ikke fått en unnskyldning som gjør at jeg føler meg noe verdsatt for at jeg har vært kunde hos dem i over 10 år (og det faktum at jeg er 24 år, så sier det noe.
Jeg tenkte jeg skulle skrive epost-utvekslingen mellom meg og dem her, så kan dere som er interesserte forstå hvorfor jeg er så irritert:

Jeg vil sende en skriftlig klage, men jeg finner (ikke overraskende) ingen steder på nett der jeg kan gjøre dette. Derfor sender jeg klagen til denne adressen og innsisterer på at den blir videresendt til riktige personer. Mitt visa-kort gikk ut 01.februar 2009. Jeg ringte 5 dager før for å forsikre meg om at kortet mitt var blitt sendt ut, men fikk som svar at dere hadde fått posten min i retur og hadde valgt å ikke si ifra til meg om dette. Derfor var heller ikke kortet mitt sendt ut. Jeg endret min adresse, og 03.februar fikk jeg beskjed om at den var i bestilling. Etter å ha ventet i en uke, rundt 09.februar, for så å ringe tilbake for å høre om statusen på kortet. Jeg fikk svar om at den "rart nok" ikke var sendt ut, og at det skulle gjøres med en gang. Jeg ringte igjen den 11.februar, og fikk beskjed om at den ikke hadde blitt sendt ut, men at den skulle gjøres da. Jeg ringte igjen 12 februar, og da fikk jeg beskjed om at den ble sendt ut 11.februar. Likevel ønsket jeg ikke å tro på dette og ringte tilbake dagen etter. Da fikk jeg beskjed om at den ble sendt ut den 12.februar.
Jeg vil finne ut av hvorfor jeg ble lyvet til, og hvorfor jeg ikke har fått noen svar på hvorfor jeg sitter her den 14.februar og har ikke fått mitt kort.
På grunn av dette sitter jeg her i Stockholm uten tilgang til penger og uten mulighet til å reise hjem til Oslo.
Jeg komme til å finne ut om dere har ett rettslig grunnlagt til å behandle meg på denne måten.

Jeg krever at jeg får et svar senest mandag 16.februar.
----------------------------------------------------------------------------------------------
Svar fra Postbanken:

Takk for din henvendelse til Postbanken
Vi sendte ut kort til deg den 12.02.2009 til (adressen min)...
----------------------------------------------------------------------------------------------

Det eneste jeg har ønsket er en forklaring på hvorfor de behandler meg på denne måten, og hvordan det er mulig at de ikke har gjort alt for å sende meg det kortet.
Jeg tenker på hvor ille det hadde vært om jeg nettopp hadde kommet hit, og jeg ikke kjent noen personer.
Er det noen som vet om det går an å kreve en form for erstatning, eller noe slikt?
Eller er jeg en ny person som ikke overraskende er blitt fucked by the system?

Jeg har ikke vært så flink til å oppdatere bloggen min like ofte som før, men er stolt av at jeg hittil har klart å holde det til minst ett innlegg i uken. Uansett..her er hva som har hendt den siste uken:


Jeg har blitt en hardnakket fan av Californication, og klarte å se hele sesong 2 på en dag. Nå har jeg abstinenser og går rundt og ser Hank Moody overalt. ;-)
Nå venter jeg på sesong 3, som er på vei...weeeeee!


Det har vært Valentine's Day...
Når jeg som en singel jente skal nevne denne dagen, så må jeg velge mine ord forsiktig, eller så kan det gå to veier:
1. Om jeg gir for stor kritikk av dagen, så er jeg hun bitre jenta som ikke klarer å finne noen å være med på denne "herlige kjærlighetsdagen".
2. Om jeg prater bare positivt om dagen, så er jeg hun jenta som går rundt i en drømme-sky av kjærlighet og hjerter og blomster og bamser...

Derfor skal jeg ikke si noe mer om denne "herlige" (*) dagen, bortsett fra at jeg brukte denne dagen på å se på filmer og spise god mat hjemme, for så å møte noen venner og ta ett par pils, og dra hjem fornøyd for at det var en bra lørdag. ;o)

(*) kommersielle, sosialt konstruerte dritt-dagen som brenner lommene til stakkars gutter som går rundt hele denne dagen med svette hender, og som er nære på å få hjerteattakk pga det presset som er blitt lagt på dem på å finne den perfekte gaven.


De jentene i klassen min er helt gærne på å finne skjulte juveler i Stockholm.
Dette bildet er tatt fra inngangen til en restaurant som finnes på Rådhuset i Stockholm. Her har de en lunsj-buffèt som varer til kl. 14.00. Her har de masse god mat, blant annet vegetarpizza med artisjokker og kyllingklubber...og det koster 75 svenske kroner!
Crazy!


Jeg har vært litt med Elise og Lars...Her er vi på "Berlin", som er en liten bar som minner om "Robinè" (vet ikke hvordan man staver navnet) i Oslo.


Og selvsagt må jeg nevne at mitt hjerte gråter av GLEDE for at de har begynt å vise den originale Knight Rider hver morgen på TV i Sverige! Hurra!

Sunday Secrets...

Her er fem ny hemmeligheter, en søndag ettermiddag, fra PostSecret-bloggen:

Mellom jobb, skole og sykdom, så prøver jeg nå å oppdatere uken som har gått:


Jeg har vært i et gammelt slaktehus utenfor Stockholm som nå er blitt gjort om til en type underground klubb...Absolutt et kult sted å samle flere hundre dansere som var i Stockholm for en danse-konkurranse.


Cihangir og flere andre nordmenn var også her for å representerer Norge blant breakerne...


Elise og Lars viser hvordan man skal nyte øl-smaking i Stockholm


...mens resten følger nøye med...


...vi har vært på alternativ sightseeing i Stockholm...


...denne byen er full av små curiositeter...


...this is just a life-size statue, people...


...jeg har også prøvd å være litt med jentene i klassen...


...jeg har vært i Lillehammer i helgen...



...på lokallagskonferanse for SOS Rasisme...


...der jeg var en av møtelederne...


Stine viser her hvordan man holder motet oppe gjennom tolkende mimekunst... Jeg er glad for at hun var med for første gang...digg å ha henne der...

Morten Falck viste oss beviset for at det ikke finnes flere menneskeraser...vi er alle av en rase...Get it right,people!

Tema for helgens LLK var "voldsrasisme"...

...Vår kjære Eli Sol fikk vist fram sin nye bok, Vi skal bare ut og reise, som du også kan låne i ditt nærmeste bibliotek.

...jeg fikk også heldigvis feiret morsdag på søndag...

Jeg må legge til at jeg gleder meg masse til å se EPMD om noen uker...

...og Heltah Skeltah i Paris i starten av mars! Weeeee....

For dere som venter på at jeg skal komme med morsomme observasjoner med vittige kommentarer, så har jeg ikke tid til det nå...Bildetekstene er alt dere får...Life's a bitch ;-p

Sunday Secrets

Her er søndagens hemmeligheter fra Postsecret-bloggen: