Lords of the Underground

Ikveld skal jeg se på Lords of the Underground på Kägelbanan i Stockholm.
Dette er ren 90-talls gull og nostalgien bare flommer over. Herlig!

For deg som aldri har hørt Lords of the Underground:

I Commited Suicide!

Jeg tok "Facebook-selvmord" for ett år siden, og jeg er faktisk glad for det...

Ikke tro at jeg har noe imot sosiale nett-tjenester, for jeg har alltid vært aktiv i ALT som har vært tilgjengelig, men jeg trekker grensen når man begynner å bli definert av Facebook-profilen sin, og når folk foretrekker å sende meldinger framfor å ringe eller møte deg.

Nå er det en opplevelse å møte eller prate med venner på telefon, for da får jeg faktisk reaksjonene deres når de prater om jobb- eller skoledagen, om en gave de fikk her om dagen, eller om en konsert de var på. Man får en dybde som man ikke klarer å plukke opp gjennom å lese statusoppdateringene deres.

Også, den viktigste grunnen til at jeg valgte å slette kontoen min var fordi folk (og jeg selv) ikke klarer å tyde kroppsspråket, tonefallet eller andre viktige tegn som man normalt trenger for å tyde om en person sier noe i sinne, glede, om noen er sarkastiske eller bare prøver å være morsomme. Derfor har det vært flere ganger hvor det har blitt krangler pga. en setning i en melding som er blitt formulert litt feil.
CNN hadde en artikkel om at det er lettere å ødelegge sitt kjærlighetsforhold i sosiale nettverk, og det gjelder jo i stor grad for vennskap også.
Jeg oppfordrer alle som er aktive i sosiale nettverk å bruke nettvett.

Du kan lese om historiene til andre som også har "tatt livet av seg" på facebook, her: http://tinyurl.com/2kgn8p

The days go by so fast...

Nå sitter jeg på Svart Kaffe, nesten to år etter at jeg flyttet til Stockholm og tenker over alle de endringene som har skjedd i livet mitt.
Jeg har alltid vært litt independent - ved at jeg har jobbet siden jeg var 12 år, og har liksom klart meg alene når jeg har måttet - men jeg hadde aldri bodd hjemmefra og jeg har aldri vært i en situasjon hvor jeg må etablere meg på nytt med nytt personnummer, ny telefonnummer osv. Jeg skal ikke si at jeg gjorde alt helt alene, for jeg hadde en bra støtte i Stockholm fra starten av, men etterhvert så var alt opp til meg.

Opplevelsene i Stockholm har vært sur-søte. På den ene siden har jeg avsluttet noen vennskap, men på den andre siden har jeg knyttet til meg flere gode mennesker, og jeg skal gifte meg med min beste venn. Jeg er virkelig på ett bra sted i livet akkurat nå. (norsken min har dessverre blitt verre, men noe må jeg jo ofre...og det er ikke som om språket mitt var optimalt før. Nå har jeg bare noe å skylde på. Tihi.)

For de som ikke vet, så er det nå en time til innlevering av master-oppgaven, men jeg har valgt å utsette å levere inn masteroppgaven til midten av august. Jeg taper ingenting på det, bortsett fra at jeg kan jobbe med den i to måneder til. Veilederen min spurte meg om jeg levere inn en oppgave og bestå, eller vil jeg levere inn noe jeg er stolt av og som jeg kan bruke i fremtiden. Jeg er enig med henne, og selv om det var en knekk på selvtillitten, så forstår jeg hva hun mener.

Så...nå har jeg innfridd løftet til noen av mine venner og blogget litt om hvordan jeg har det...Konklusjonen? Jeg har det bra :)