The in-difference of people...

Bildet er en illustrasjon hentet fra nett.

For en uke siden gikk jeg av tbanen på Mariatorget og skulle mot utgangen da en høy mann går direkte mot meg og dytter meg hardt i veggen, og hadde det ikke vært for at det var en benk der, så hadde jeg gått rett i bakken. Han fortsetter å gå uten å snu seg.

Nå er det ikke han jeg er irritert over. Han var klart forstyrret, og kanskje gikk på noe. Eller så ble han provosert at jeg hadde på meg palestina-skjerf. Eller så likte han ikke at jeg ikke så etnisk svensk ut. Jeg vet ikke.
Likevel er det ikke på grunn av han jeg skriver dette innlegget, men på grunn av alle de som gikk rett forbi meg og så alt som hadde hendt, og det faktum at det ikke var en person som spurte hvordan det gikk eller prøvde å hjelpe meg opp.

Jeg lurer på hva som hadde hendt om han mannen hadde snudd seg og kommet tilbake. Tenk om ingen hadde gjort noe?

Jeg er så dritt-lei denne storby-mentaliteten om at man ikke blander seg inn om det er noe som skjer.
Jeg har sett det maaaaaange ganger før.
Som for eksempel den ene gangen en eldre mann med stokk klarte å unngå å se veikanten og klarte å falle rett i bakken. Jeg og en eldre kvinne løp bort med en gang, men han var alt for tung. Samtidig gikk det forbi kjempe mange folk som ikke en gang ville komme i nærheten av å hjelpe til.
Det endte opp med at jeg så en ung fyr (27-28 år) som gikk sakte forbi, så jeg så ham rett i øynene og krevde at han skulle komme å hjelpe til. Han ville ikke en gang ha gjort det om jeg ikke hadde ropt på ham.

Er det sånn overalt? Hva skal hende for at folk skal gidde å bry seg?
Samtidig...Har jeg rett i å kreve at folk skal bry seg, eller kan en person få lov til å gå forbi (uansett hvor jævla drittsekker de da er) uten å gjøre noe som helst?
Huff...