Verdens undergang...nå?

Da har det gått en dag siden jeg trodde det skulle være verdens ende...og tirsdagen gikk ut på å gjøre alt jeg har lyst til å gjøre før vi går under....tok en kaffe (eller fire), spise god mat, prate med folk, ta en pils...(ok...det er ikke den mest gjennomtenkte listen, men det er ikke mye som krever for å gjøre meg glad...
Uansett...for dere som ikke vet hva jeg prater om, så skulle maskinen som skal gjenskape et miniatyr big-bang bli slått på, noe som kritikerne mente ville føre til at det kom til å skape et svart hull som kom til å suge til seg alt av liv og føre til the worlds end as we know it...
Nå har jeg fått vite at det kan ta opp til 50 måneder før ett svart hull kan oppstå ( http://www.dagbladet.no/kultur/2008/09/09/546279.html )

Da er det mange som kan bli glade for at de nå har tid til å gjøre alt de har hatt lyst til å gjøre. For min del, så tror jeg ikke at jeg hadde gjort så mye mer og mer annerledes enn hva jeg gjorde i går, spesielt i forhold til at resten av verden skal dø samme tid som meg. Om jeg hadde funnet ut at jeg var syk, og skulle dø (bank i bordet), så hadde jeg sikkert gjort ting som jeg kunne bli husket for, og som kunne gi meg en plass i ettertiden, men når alle har samme skjebne, så vet jeg ikke om jeg hadde trengt å gjøre mer for meg selv enn å være med venner og familie...jeg tror det jeg har kommet frem til er at jeg er glad i livet mitt, selv om jeg er "langt" unna mine nærmeste...

Anyhow...om du likevel ønsker å se om verden har gått ned ennå, så kan du gå her:

http://hasthelargehadroncolliderdestroyedtheworldyet.com/